Allehelgenssøndag!

I dag er det allehelgenssøndag. En annerledes dag. En dag de fleste kanskje forbinder noe med selv om en ikke tilhører noen kirke?!? Ofte ses denne dagen i sammenheng med de som er gått foran. Mye er sagt rundt dette,- men jeg vil dele noen egne tanker blandet sammen med noen tanker jeg fikk fra en tale jeg fant på nettet.

Overskriften for denne talen var: "Håpet er den store forskjellen."

For mange er dette en dag å se tilbake på: En dag til å tenke på dem som savnes i familie, nabolag og vennekrets. Jeg selv syns ofte det er godt å tenne lys på en dag som denne...

For andre er dette en dag til å tenke fremover: Hva skjer med de som går foran? Hva er himmel? Hva innebærer håp?

En dag for mange slags følelser. En dag for savn, sorg og vemod, men også en dag for fest, forventning, trøst og håp. I Frelsesarmeen brukes uttrykket "Forfremmes til herligheten" når noen dør. Jeg synes det er fint...

Men hvordan kan vi gi rom for alle disse følelsene?

Sorgen, smerten, savnet, tomrommet, den tærende følelsen av ensomhet og alenehet. Tiden for å besøke en grav, bla i minner, gi rom for smerten og avmakten, være støttende.

Hvordan møter vi hverandre når vi har sorg?

Noen har sørget kort tid, andre lang tid. Ingen har en lik historie når de forteller om sin sorg og sitt savn.
Tar vi hverandre på alvor?

Det handler om å være nær og våge å spørre. Gi rom for sorgen, ha tid for den som sørger, lytte til en annens fortelling om sorg og savn…..

Kanskje glemmer vi fort i vår rastløse tid? Gjør det at mange må streve og bære savnet alene?

---

I respekt minnes vi dem som er gått bort. Med tid for nærhet og samtale skal vi møte hverandre i sorgen og savnet. Dette er noe av allehelgensdagens utfordring.

Samtidig er dette dagen for å rette blikket mot fremtiden. Det handler om håp eller ikke håp i livet. Og det gjør noe med oss.

Derfor er det ikke først og fremst de dødes dag i kirken i dag. Allehelgensdagen er de levendes dag. Det er mulig fordi det er håpet som samler. Det er en forankring i fremtiden. Håpet er den store forskjellen.

Midt i håpet er bibelen full av realisme når den beskriver livet her på jorden. Vi vet noe om håpet,- men vi vet også noe om at vi trenger håpet for å overleve, for å kjempe, for å vente, for å leve gjennom… Det handler også om alt det som vi må regne med å møte på veien. Jeg vet ikke hvor lang min vei er, eller hvordan veien kommer til å være fremover,- men jeg vet som jeg skrev i sta': "My hope is Jesus."

Salige er de som er fattige i sin ånd,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
(Matteus 5, 3-10)