Glede

"Kalde, men varme fliser på veggen bak meg iser langs huden. Stemmen din ljomer som ekko i rommet og den veldige akustikken gjør at jeg puster inn lyd. Du fyller rommet med ordene dine. Du forteller meg så mye, så mye som varmer og holder meg i hånda. Men på ett punkt stanser jeg. Lytter ekstra nøye til budskapet ditt og smiler lydløst i øynene jeg har festet på sola som ikke syns klokka åtte om kvelden. Hvordan klarer du å si de riktige tingene? Gjennom takvinduet skinner stjernene som bevis på dine ord, og et øyeblikk er de som tusen vennlige øyne som ser på meg med verdens største omtanke. Jeg forstår så lite. Men akkurat i det tusendels sekundet, da du sier akkurat det, da forstår jeg alt som fins å forstå. ''Gud er der du er'', sier du. ''Både følelsesmessig, trosmessig og fysisk''. ''Gud er der du er.'' Noen ganger går det opp for meg hvor utrolig enkelt alt er. Jeg trenger ikke gruble, for jeg trenger ikke forstå mer enn det jeg gjør akkurat nå. For det er viktigst og vakrest og det varmer mer enn noen ovn eller kopp kakao noen gang kan eller vil. Jeg innser det og vil rope det ut i ekstase, jeg vil danse, jeg vil le. Istedet lar jeg varmen fylle sjelen min, og lever resten av livet på forståelsen du har gitt meg: Gud er glad nå."

Er vel bare å si takk til en slik forståelse? :-) Gud er god! Dette lille stykket fant jeg på www.dikt.no under tema glede og sjanger kortprosa. Skrevet av Penny. Fikk lyst å dele det med deg! Gud er der du er.

"Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det."
(Salme 139, 2-6)