Min kjære...

Så godt at det var deg jeg møtte...
selv om jeg vet
at du egentlig er redd meg
og bare vil beskytte deg selv.

Men likevel...
beskytter du også meg
og det gjør meg varm av velvilje og takknemlighet
min kjære...

Du gjør meg glad og lettet
når du lysende kommer
mot meg
der jeg i min mørke
og tåkete verden
prøver å se deg -og andre.

Du vet det handler om å bli
sett...
Du vet det ikke...
men jeg har lyst til å omfavne
deg...
og takke deg...
min kjære...
ansvarlige... refleksbruker...

Din venn

Det er fortsatt mørkt på Toten om selv om dagene blir stadig lengre... Fikk derfor lyst å dele dette diktet som stod i OA (Oppland Arbeiderblad). Bra ikke sant?!?

I går kveld var det forresten "nesten Island" på Gjøvik! Flott Nordlys danset over himmelen! :-)

Ta vare på alle detaljene i hverdagen! Det er små, lyse gleder som gir håp i hverdagen og velsignelse til livet! :-)