Værhardt

Plutselig regn, plutselig sol, snart storm, plutselig stille.... Skiftende kort sagt. Var friskt og deilig å gå rundt i Reykjavik i dag med regnet piskende hardt i ansiktet og sola som varmet opp innimellom! Har fått sjekket ut hvor stedet jeg skal jobbe er,- og hvor lang tid jeg bruker på å gå. Har allerede hjulpet en pasient (...ut for å røyke...he,he...),- og prøvde islandsken min for første gang! Den gamle vakta på sykehuset forstod i hvertfall hva jeg mente! Tror jeg da.... Fràbært! Ellers var jeg en tur i heitur pottur i sta og fikk kjøpt meg klippekort!

Fikk dessverre ikke tatt noe bilde av meg selv i heitur pottur,-
men setter inn ett fra turen med kollegaer fra Steffensrud i juni! :-)

Har forøvrig funnet ut den beste måten å lære islandsk på etter å ha sett på islandsk barne-tv i går! Mikke, Donald, Pluto m.m. på islandsk er ganske artig! :-) Ellers ble jeg inspirert av å se på nettsidene til 24-7 i går. For dere som er interessert i bønn vil jeg anbefale denne nettsiden! Har forresten glemt å nevne hvor hyggelige islendingene er! Tok taxi fra Frelsesarmeens gjestehus og hit jeg nå bor på torsdag for å få med meg all bagasjen... Drosjesjåføren var utrolig hyggelig! Pratet hele tiden. Senere på dagen da jeg skulle hjem fra Kringlan (et av de store kjøpesenterene) spurte jeg en mann om hvor bussen gikk fra... Visste det vel sånn nesten,- men følte jeg skulle spørre han. Han spurte hvor jeg skulle, og da jeg sa Hallgrímskirkja bodde han like ved, og jeg fikk skyss. Hadde en fin prat på veien opp. Så som dere skjønner tar de innfødte godt vare på meg. :-) Trives også utrolig bra i mitt lille krypinn. Kunne ikke hatt det bedre! Var heldig her også, for det var siste rom de hadde ledig til den prisen på langtidsleie. Ellers hadde det blitt mye dyrere. Så ting ornær seg!

Litt mørkt bilde ble visst dette,- men viser hvor jeg sitter og skriver, leser m.m.! :-)

Men tilbake til overskriften... Ble litt fasinert av det da jeg dro av kortet på kalenderen min i dag siden det var ny måned. Var et dikt av Ragnhild Bakke Waale som het: Fortell meg. Handler om det at vi skal fortelle hverandre om hva vi er, kan og betyr for hverandre,- ikke det vi gjorde eller skulle, burde eller kunne gjort. Så avslutter hun siste verset slik:

Jeg trenger det, skjønner du, jeg trenger det så sårt.
Jeg trenger en søyle av trygghet gjennom livet.
Jeg trenger det, skjønner du, for det er så værhardt å leve.

Jeg vet at for noen av dere som leser dette er det værhardt å leve. Jeg takker for at jeg er så heldig som jeg er,- men jeg håper du også vet hvor verdifull du er! At du er elsket her og nå! At du er elsket for din egen skyld,- for ingen annen er som du! Min oppfordring er: Husk å si det til de du omgås i hverdagen.

- Og så har jeg funnet ut en ting til: Alle mennesker i verden smiler på samme språk! :-)

(Vil forresten anbefale deg å se en liten videosnutt på: http://filter.start.no/embed_click.php?link_id=1824)

For meg har Kol. 4,2-6 blitt en bønn om hvordan mitt liv kan være. Ha ei riktig god hælj!

Til slutt et vers fra en gammel Frelsesarmè sang:

Å lykkes med sitt liv og få det godt,
Det er et livsmotiv som blir forstått.
Men svikter drømmen deg på livets harde veg,
Ett fins som svikter ei: Guds kjærlighet!